Anmeldelse: Bird Box (VOD)

Sandra Bullock er tilbake i en kinofilm – som Netflix viser. Hvordan er livet i fugleboksen?

Bird Box ble lansert på Netflix 21. desember 2018 – og har blitt en seersuksess mange snakker om i disse dager. Dette både på grunn av filmen i seg selv, men også det faktum at enkelte ønsker å gjenskape deler av filmen ved å gjøre ulike «stunts». Dessuten har Netflix, som sjelden røper tall, fortalt at Bird Box i løpet av de sju første dagene ble sett på 45 millioner kontoer – noe som er ny rekord for en Netflix Original Film.

Filmen er en thriller med skrekkelementet i seg og klarer å fenge seeren fra start til slutt, selv om den slik jeg ser det aldri blir den storfilmen man ønsker å huske i lang tid.

Malorie (Sandra Bullock) er gravid og i fornektelse grunnet hele situasjonen. Graviditeten fremstår som uønsket og barnefaren er ikke å se. Hennes kunstnerliv fremstår ellers som bekymringsfritt, lett og ledig, for utenom det livet som vokser i mange. Søsteren Jessica (Sarah Paulson) er derimot i langt større glad for situasjonen til Malorie og gleder seg til å reise sammen med henne på ultralyd.

Samme dag er det flere nyhetssaker på TV om at mennesker verden rundt tar livet av seg selv. Det er som et virus som raskt sprer seg og før de aner det – har hva det nå enn er spredd seg til USA.

Menneskene finner raskt ut at samme hva de gjør så kan de ikke se på det, for da blir man infiserte og dør. Malorie mister det ene familiemedlemmet hun har og står igjen i en verden fylt med panikk, kaos og død. Snart skal hun bringe nytt liv inn i verden.

 

Bird Box er en film som fremstiller foreldrerollen, mer spesifikt mammarollen, som erke-beskytteren. Vi får gjennom filmen oppleve en mors stressnivå gjennom alle tenkelige farer, men mer av alt morsinstinktet til å beskytte. Fra det sekundet Malories sønn fødes er hun villig til å gjøre hva som helst for å passe på sitt eget barn … og hennes venns barn som fødes samme dag.

Malorie tar rollen i krisesituasjonen nærmest klinisk og velger å ikke gi barna navn, de ender med å bli kalt Boy og Girl. Med kun én mulighet igjen for å overleve begir hun og barna seg ut på en reise med en helt klar regel. Uansett hva som skjer, tar du aldri av bindet for øynene!

Selv etter en rekke år vet man ikke hva som gjør at mennesker mister kontrollen over seg selv og enten tar sitt eget liv, eller blir en budbringer for det onde. Vi lærer at fugler har en unik egenskap til å merke når det onde er i nærheten og reagerer sterkt. Dette er her filmens navn kommer fra da Malorie bringer med seg kanarifugler i bur som en alarm for at det skumle er i nærheten. På den måten kan hun skille mennesker og infiserte mennesker fra hverandre.

Det er dette som er seriens mest fascinerende egenskap, og ofte overnaturlige filmers nøkkel til det virkelige skumle. Ved å bruke skygger og lyder spilles det på seerens fantasi om hvilke skapninger eller monster som finnes. Menneskers fantasi vil ofte skape en mer intens trussel enn å se monsteret, nettopp fordi hver enkelt seer vil overføre sitt monster inn i filmen. Det er noe som heter, vi er ikke redd mørket, vi er redd hva som kan befinne seg i mørket, og dette fungerer veldig godt i Bird Box.

Gjennom hele filmen preges vi av stillhet og karakterens begrensede synsfelt. Vi som tilskuer får se langt mer enn skuespillerne, men langt i fra nok til at det tilfredsstiller vår nysgjerrighet fullstendig. Man skulle gjerne sett mer, selv om det kanskje ville avslørt filmen som mindre skremmende. Og hvem og hva er disse usynlige monstrene? Se, det får vi ikke vite.

Bird Box – regissert av danske Susanne Bier – bygger seg opp på en god måte og etablerer raskt interesse for historien i det Malorie starter med å diktere reglene for barna.

Deretter bringes vi tilbake i tid for å oppdage hva det var som skjedde. Gjennom hele filmen skiftes det mellom «nåtid» og «fortid» på en effektiv måte.

Filmens mest intense øyeblikk kommer selvsagt på slutten og bygger oppunder frykten rundt det å være mor, det å ha barn, og det å ha i bakhodet at man kan miste barnet sitt uansett hvor forsiktig man er. Slutten er mindre preget av monsteret og mer av grunnleggende frykt for å miste sitt barn. Som foreldre må vi ta rollen i å holde alle sammen og få alle i trygghet, uavhengig av kaoset som omgir oss.

Alt i alt er Bird Box en fengende film som likevel aldri klarer å nå helt til topps. Det føles til tider som om bakgrunnshistorien er for omfattende, når den kunne vært gjort enklere. Filmens avslutning er også noe for opplagt, nesten så man sukker da man innser at det man tenkte i starten av filmen stemte med slik filmen avslutter. Filmen holder allikevel et jevnt over spenningsnivå og gjør seg verdt å se, uten at det er en film vi husker alt for lenge.

Allikevel har vi en god blanding av fortelling og ny informasjon, samt action og spenning. Vi holdes interessert nok hele veien.

Sandra Bullock gjennomfører en fin rolletolkning og går fra å være den bekymringsløse, til den skremte, til beskyttere. Det hele avsluttes med den oppofrende. På samme måte tror jeg en foreldre går igjennom sin rolle i barnas oppvekst i det barna i økende grad eksponeres for den virkelige verden.

Bird Box har også en gruppe gode skuespillere i blant annet Sarah Paulsen, Tom Hollander og John Malkovich, men som er sidekarakterer som kunne vært spilt av hvem som helst om man tar et skritt tilbake. Navnene trekker nok en del seere de også, sammen med Santra Bullock som har hovedrollen, men det er kun Bullock som er verdt å fremheve.