VOD : The Mandalorian, sesong 2, episode 1
Konklusjon:
Endelig er Disney+ sin flaggskip serie The Mandalorian tilbake og sesong 2 har en veldig overraskende lovende start. Serien fortsetter med å ha den cinematiske følelsen filmene gir. Samtidig gir den også flere spektakulære actionscener, og denne gangen enda mer storslagne enn før. Kostyme og effektarbeidet er på topp. Musikken fortsetter å være hypnotisk, og nå mer nervepirrende. Skuespillet er eksepsjonelt. En strålende start på en sesong som gjør at jeg gleder meg til å se hvor den vil ta oss videre.
Eksterne lenker. Les mer her:
FILMFAKTA
Vises hos: Disney+ i 4K og med Dolby Atmos
Norgespremiere: 30.10.2020
Originaltittel: The Mandalorian Sesong 2 Episode 1: The Marshal
Sjanger: Action, Eventyr, Sci-Fi
Skuespillere: Pedro Pascal, Timothy Olyphant, Amy Sedaris, W. Earl Brown, John Leguizamo.
Regi og manus: Jon Favreau
Produsenter: Jon Favreau, Carrie Beck, Dave Filoni, Karen Gilchrist, David S. Grant, Kathleen Kennedy, Colin Wilson.
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Episodelengde: 54 minutter
Produksjonsår: 2020
Distributør: Disney+
Aldersgrense: 14 år
HANDLING
Mandalorianeren returner til våre skjermer og drar nå ut på jakt for å finne en jedi som kan hjelpe han med å forstå litt mer om det yoda-barnet han befridde forrige sesong. På denne farefulle ferden må han få hjelp fra en annen mandalorianer. Noe som er lettere sagt enn gjort.
Disney+ sin flaggskip-serie forsetter, The Mandalorian, nå med sesong 2. Lever sesongpremieren opptil de skyhøye forventningene? Ja, så sannelig! Dette er en av de beste episodene i serien så langt.
Den nyeste episoden av The Mandalorian er her og fortsetter den spennende historien om dusørjegeren som også har fått jobben med å beskytte et barn. Episoden heter The Marshal, og fortsetter ikke så lenge etter der vi slapp sist.
Mandalorianeren er nå på jakt etter en jedi som kan hjelpe han med å forstå litt mer om barnet. På veien møter han noen kjente fjes og noen nye. Episoden gir her store overraskelser som noen hardbarka Star Wars-fans vil bli veldig sjokkerte over.
Pedro Pascal fortsetter å gi dyktig stemmeskuespill til sin karakter. Som vi hørte fra behind-the-scenes fra sesong 1, kunne det være andre personer som faktisk oppholdt seg inne i drakta. Her får han et manus som fortsetter å vise forskjellige spekter av hans karakter. Mandalorianeren gjør også mange gode stunt og actionscener, så da kan jeg ikke gjøre annet enn å klappe for hans fantastiske stuntperformers – igjen. Velger også å si det samme til stuntperformerne for andre skuespillere.
Når vi nevner stuntmenn- og kvinner, må jeg også si noe om actionscenene. Uten å si for mye, er de denne gangen større enn før, enorme faktisk. Slåsskamper ved en boksering og enorme skapninger som gir en landsby vanskeligheter, er er noen av de spektakulære scenene vi møter. Det er mye her som jeg ikke skjønner hvordan de har gjort det. Sånn skal det gjøres!
Og når det gjelder action, leverer denne episoden en opplevelse som er en kinosal verdig. Dette er så cinematisk at det er utrolig det er laget for TV. Jeg skjønner veldig godt at Jon Favreau har lyst til å lage en film ut av dette. Kvaliteten jeg ser her er noe som fortjener å gå fra den mindre til den større skjermen.
Siden forrige sesong har vi lært at serien er filmet på et digitalt studio i Los Angeles. Det er mer eller mindre umulig å se at dette faktisk er filmet i et studio. Det ser ut og føles ut som faktiske lokasjoner, som vi kunne reist til (hvis ikke korona kunne stoppe oss). Hvis du vil lære mer om serien og dens produksjon så kan du se på serien Disney Gallery: Star Wars: The Mandalorian.
Historien er for så vidt velkjent, og omgivelsene er også det. Vi møter heller ikke særlig mange nye karakterer i episoden. Likevel blir det gjennomført på en ganske spennende måte, hvor vi får svar på store spørsmål om det større universet, og lærer mye nytt og kult som ikke har vært spurt om i det hele tatt. Dette forfrisker det nok til at jeg ikke bryr meg så veldig om vi er på et velkjent sted.
Jeg har ingen problemer med å dra til velkjente steder så lenge det er noe som forfrisker det, og Tatooine er jo en fin planet å gjøre det på, siden det er så mye historie blant sandkornene. Den har blitt preget av de forskjellige tidene, og det er alltids gøy å lære noe nytt om et sted du kjenner fra før.
Skal vi trekke for noe, er det at historien er litt enkel og forutsigbar. Dette var også tilfelle for deler av sesong 1, men i denne episoden gjør de det mer interessant med å fortelle oss mer om folket i landsbyen. Vi får også vite mer om sandfolket, som utenom en episode i forrige sesong har lite definerende om dem i filmene. Vi får håpe at vi også i denne sesongen får episoder hvor plottet er mer åpent.
Jeg skal også gi applaus til Lucasfilm for noe jeg ikke kunne snakke om i forrige anmeldelse. Deres enestående arbeid med dukken av barnet (populært også kjent som Baby Yoda). Baby Yoda føles ut som om han er så ekte. Det er ofte gjennom serien at jeg har klyper meg i armen bare for å sjekke om det er en drøm, men nei da. Han er noe av det søteste jeg har sett. Samtidig blir jeg veldig redd hver gang vi ser ham i fare. Synd at han fikk litt lite å gjøre i episode 1. Jeg gleder meg til å se mer i senere episoder.
Kostymene fortsetter å være fantastiske, og mer romvesenaktige. Dette bidrar til å gjøre at universet føles så troverdig som mulig. Effektene er på topp og det er utrolig hva de har fått til. Det meste som jeg tenker på i ettertid som må ha vært effekter, ser ut som det er ekte – eller ekte for universet, og da er det jo gode effekter.
Narrativet gir oss flere gode flashbacks og viser at serien kan gi interessant liv til en ny karakter ved navn Cobb Vanth. Tidligere har karakteren vært en del av små novellehistorier i de tre Star Wars: Aftermath-bøkene til Chuck Wendig. I narrativet til episoden blir han vist som en beskytter av sin by, en marshall. Dette er lettere sagt enn gjort når byen din blir truet av sandfolket eller et svært monster.
Cobb Vanth hadde derimot ikke vært så kul i denne episoden hvis ikke skuespilleren hadde vist hvor god han er. Timothy Olyphant inntar enda en western-aktig rolle med bemerkelsesverdig skuespill som bare blir bedre pga. den dype historien som både er bygget på fra før, og blir bygget videre på her.
Sist, men ikke minst, blant skuespillerne har vi Amy Sedaris som returnerer som Peli Motto. Sedaris brakte inn mye morsomt til sin karakter i episode 5 fra forrige sesong, og det gjør hun også her. Vi kunne gjerne ha sett mer fra henne, men hun gjorde det veldig bra denne gangen også.
Ludwig Göransson har laget mer hypnotiserende musikk som setter en spennende stemning uansett hvor vi var. Samtidig i de mest actionfylte scenene er musikken så nervepirrende at det var vanskelig å ta øye vekk fra det som skjedde.
Til slutt før jeg gir meg, skal jeg ønske dere lesere lykke til med å ikke bli spoilet for sesongen. Det jeg lærte mens vi ventet på å få Disney+ er at man burde få med seg dette så fort som man kan, ellers så blir du lett spoilet (gjerne slå av varsler på visse grupper på sosiale medier).
Det har også gått rykter, for eksempel om nye karakterer som er med. Og ganske riktig, et par ble bekreftet i episoden. Jeg vet ikke om flere av de andre ryktene er sanne, men de kan være det.
Hvis de er sanne gjør det meg enda mer spent på hva som vil skje i sesongen. Samtidig blir jeg også litt skeptisk ovenfor en god del av karakterer jeg kjenner til fra før, og jeg håper de blir behandlet godt historiemessig. Hvis ikke kan det ødelegge litt for seriens kvalitet.
Alt i alt var denne episoden en fantastisk start på en sesong jeg har gledet meg masse til. Jeg er veldig spent på hva mer vi vil se i denne sesongen, og hva det kan bety for det større universet. Måtte kraften være med dere lesere.
RSS