Ingen VOD-leverandører, enten det er SVOD eller TVOD, kan gi et komplett utvalg av filmer. Her er kjøpefilmens fortrinn.
I lys av nyheten om at Netflix (med det som ganske sikkert er noen tasteklikk) fjerner nærmere 2.000 titler over natten fra sin streamingtjeneste, kan det være greit å tenke litt over nettopp dette med streaming (eller strømming som noen absolutt vil kalle det i Norge – selv synes jeg det er et for ladet ord!).
TVOD: Transaksjonsbasert VOD. Du betaler for en og en visning. Dette er tjenesten hos f.eks. Get eller Altibox.
SVOD: S-en står for «subscription» (abonnement). Så på norsk AVOD. Abonnementsbasert VOD. Typiske tilbydere her er Netflix og HBO.
Mange forbrukere uffer seg over at ingen har et komplett tilbud. Det vil de heller ikke ha eller få i uoverskuelig fremtid. De VOD-tjenestene som har flest nyheter, er og vil forbli de TVOD-baserte. Her leier man filmen, slik man leier en fysisk leiefilm.
Det er selvsagt mange fordeler med både TVOD og SVOD. Det er nok av forkjempere for VOD, og ja, jeg bruker det selvsagt selv – spesielt liker jeg Netflix, grunnet tjenestens gode funksjonalitet, og muligheten til å se den på mange enheter. Og det er deres eget eksklusive innhold, fortrinnsvis House of Cards, som til nå har lokket meg «til» Netflix.
Men samtidig elsker jeg Blu-ray Disc, og følelsen av å eie en film. Den vil aldri forsvinne. Da har jeg den. Da står den i hyllen og jeg kan se den når det passer meg, ikke når det passer en VOD-tilbyder å ha den i sin katalog eller ei.
Men hva vil skje om de fysiske videoene forsvinner? Som redaktør Bill Hunt hos DigitalBits.com påpeker i en meningsytring: da vil Hollywood-studioene få full kontroll – forbrukernes tilgang til filmer og TV-serier bestemmes av de. Du må enten betale per tittel eller for et abonnement, og sannsynligvis hos flere tilbydere, og ganske sikkert ikke med «komplett innhold». Høres det forbrukervennlig ut? Som Hunt påpeker er heller ikke UltraViolet-filmer du «kjøper» hos deg som forbruker, fysisk. De er i «skyen».
En kjøpefilm er din – til odel og eie. Om du ikke rammes av lynnedslag, brann eller vannlekkasje (gud forby alle delene og måtte det aldri skje deg), så har du filmene så lenge du lever. Og kanskje får et barn, barnebarn, slektning eller nær venn glede av dem etter din bortgang.
En kjøpefilm er også en perfekt gave. Det er mye mer personlig enn en digital fil i en digital sky.
Nå sier jeg ikke at alle filmer trenger å være kjøpefilmer. Men de filmene du er glad i, kan det være vel verdt å kjøpe. Til deg selv eller andre. Noen filmer er best sett bare en gang, og de kan du like gjerne leie fysisk eller digitalt. Mens andre igjen ser du en gang, f.eks. på kino, og det holder med det.
Poenget er at vi skal kunne velge, fritt, ikke bli låst. Derfor er det så viktig at kjøpefilmen overlever, om formatet heter Blu-ray Disc eller Blu-ray 4K. Blir alt streamet, kan vi være sikre på at ikke alt faktisk blir streamet.
RSS